Spørsmål og svar om programmet



Spm: Hvordan melder skolene seg på programmet?

Trivselsprogrammet er et lavkostnadsprogram som drives etter en nettverksmodell. Et nettverk består av minimum 3 skoler innenfor samme geografiske område. En skole som ønsker å delta i programmet har to muligheter:

1) Invitere med seg andre skoler i samme distrikt (minst to skoler i tillegg til initiativtakeren), slik at disse danner et eget nettverk. Eller:

2) Knytte skolen til et eksisterende TL-nettverk i geografisk nærhet, f eks i nabokommunen. Skolens trivselsledere (de valgte elevene) møtes to ganger i løpet av skoleåret for opplæring / kursing i aktivitetsledelse. Avstanden én vei (til et eksisterende nettverk) bør derfor ikke være mer enn 60-90 minutter med buss. I tillegg møtes voksne TL-ansvarlige på nettverksmøter (minst) to ganger per skoleår. Oversikt over medlemsskoler finner du i menyen under "Våre skoler".

Trivselsprogrammet tilbyr gratis presentasjon av TL-programmet på obligatoriske rektornettverksmøter i kommuner og bydeler. Presentasjoner på enkeltskoler (for skolens ledelse, evt også FAU og Elevråd) tilbys i noen tilfeller. Forespørsler sendes post@trivselsleder.no

Spm: Hvorfor skal hovedkriteriet ved elevenes nominasjon av trivselsledere være at de er "vennlige og respektfulle mot alle andre elever"?

Svar: Trivselslederne skal lede lek, noe de får opplæring i på lekekurs. Det er viktig at den som leder leken er tålmodig med andre, og ikke faller for fristelsen til å latterliggjøre dem. En like viktig oppgave som å lede aktivitet, er det å skulle passe på at alle kommer med i leken. Trivselslederne skal vise omsorg for elever som er lei seg, og de har et særskilt ansvar for å ta seg av de yngste. Trivselslederne skal være sympatiske og trygge punkter i skolegården som de andre elevene lett kan ta kontakt med – uten redsel for å bli avvist eller ertet. På elevens nominasjonslapp står derfor kun dette: Når du stemmer, ber vi deg legge spesiell vekt på at kandidaten er vennlig og respektfull mot alle andre elever.

Spm: Vil alle elevene i en klasse bli valgt til trivselsledere?

Svar: Bortsett fra på våre 'modell 2-trivselsskoler' hvor elevene kun fyller ut søknadsskjemaer, benytter skolene elevnominasjon først. På denne måten kan elevene - som ved valg av elevrådsrepresentanter - få gitt uttrykk for hvem de ønsker valgt fra sin klasse. Forskjellen er at resultatene ved trivselsleder-nominasjon kun er veiledende. Og utover det faktum at noen elever blir tilbudt rollen som trivselsleder, er resultatene av avstemningen hemmelige.

I valgreglene står det:

Kontaktlæreren plukker ut andre enn de øverste på elevenes nominasjonsliste når læreren ønsker:

Mer rotasjon/utskiftning (enn det nominasjonsresultatene medfører)

Å gi en elev en positiv stimulans. Eleven kan ha problemer i hjemmet, slite med fag, ha opplevd utestengelse eller mobbing, ha utfordrende diagnoser eller IOP'er, eller andre pedagogiske og/eller psykososiale utfordringer som gjør at læreren ønsker å gi vedkommende en positiv stimulans.

PS: Alle tilfeller av særbehandling skal holdes hemmelig. Dette har åpenbare grunner: Å signalisere at en elev er blitt foretrukket fremfor andre, kan gjøre det vanskelig å være nyvalgt trivselsleder. Læreren vil heller ikke kunne forsvare sin avgjørelse overfor elever og foreldre ved å informere om den prioriterte elevens personlige problemer/utfordringer.

Spm: Hva med de elevene som ikke blir valgt?

Svar: Aktiv bruk av valgreglene skal medføre at alle som vil være trivselsleder, skal kunne inneha dette vervet i løpet av 4.-7.-trinn. Hvis ikke nominasjonsprosessen medfører nok rotasjon, kan læreren - ved bruk av valgreglene - sørge for dette.

Tallmessig sett er det mye enklere å bli valgt til trivselsleder enn for eksempel elevrådsrepresentant. Med Trivselsprogrammet kan det velges inntil 6 trivselsledere fra hver klasse to ganger i året. Dvs. at inntil 12 elever kan ha denne funksjonen i løpet av ett skoleår (i klasser med 24 eller flere elever). I løpet av 4.-7.-trinn vil det i en slik klasse være totalt 48 halvtårsverv til fordeling. Dette til sammenligning med 4 helårsverv som elevrådsrepresentant.

PS: For å dempe skuffelsen blant dem som ikke er blitt valgt i første omgang - men må vente på tur, bør skolen / kontaktlærer formidle følgende budskap ved innføringen av programmet på 4. trinn:

"Det er nok trivselsleder-verv til fordelig til at alle kan bli trivselsledere. Samtidig er det mulig å bli gjenvalgt hvis klassen mener at du har gjort en god jobb."

Spm: Hvorfor har læreren rett til å overstyre elevenes nominasjon?

Svar: Hvis en klasse nominerer en kandidat som kontaktlærer mener er involvert i mobbing eller utfrysning, skal læreren utsette elevens kandidatur til neste valgperiode. Dette gjelder f eks ”negativt populære” elever som har nok venner i klassen til å bli valgt, men som holder enkeltelever utenfor leken.

I valgreglene står det bl.a. følgende om dette temaet:

Mobbing av medelever: En trivselsleder skal bl.a. støtte yngre elever som føler seg alene eller mobbet, og i slike tilfeller kan ikke skolen risikere at utsatte elever opplever et nytt nederlag i møte med trivselslederen. Elever som er inne i en (forhåpentligvis kortvarig) fase der de mobber medelever, kan derfor ikke velges til trivselsleder før de har endret atferd. Læreren kan, hvis ønskelig, informere eleven (evt. foreldrene) om bakgrunnen for å utsette den aktuelle (nominerte) elevens kandidatur til neste valg.

Mobbing av læreren (krenkende personkarakteristikker, etc.) behandles på lik linje med mobbing av medelever. Å mobbe læreren må dog ikke forveksles med å opponere mot læreren, være bråkete eller klønete i timene, ikke arbeide i timene, være glemsk osv. Emil i Lønneberget
og Pippi Langstrømpe kunne vært utmerkede trivselsledere.

Opplæringsloven § 9a-3, tredje ledd (om skolens psykososiale miljø) pålegger skolene å forhindre mobbing. At elever som legger til rette for trivsel, ikke skal mobbe, er en selvfølge. Men samtidig skal ikke noen elever utsettes for diskriminering – f.eks. ved å føle at de er permanent utestengt fra ordningen. Ingen elev kan gjøre noe med sin fortid. Men de fleste kan – med skolens, klassens og foreldrenes hjelp – slutte å mobbe. Siden man ikke skal velge en elev som befinner seg i en fase der han/hun er involvert i mobbing, kan det være lurt å favorisere en slik elev når vedkommende er inne i en god periode. I tillegg mener vi at følgende unntak fra mobberegelen kommer inn under Opplæringslovens punkt om diskriminering:

Læreren kan utnevne en elev til trivselsleder som har begrenset mulighet til å forstå rekkevidden av sine mobbehandlinger – og som derfor følges opp av skolen på tilpassede måter, f.eks. med assistent i friminuttene.

Spm: Hva er vitsen med valg når læreren uansett bestemmer?

Svar: Undersøkelser vi har foretatt viser at elevene verdsetter - og blir motivert av - følelsen av å være valgt av sine medelever. Dette gir trivselslederen et tydeligere 'mandat' til å utføre sine oppgaver. Vi kombinerer derfor veiledende elevnominasjon med lærerens overstyringsrett. Elevene skal få lov til å si sin mening (om hvem som bør være trivselsleder), samtidig som læreren må etterstrebe en optimal blanding av rotasjon og mulighet for gjenvalg. Både muligheten for gjenvalg og følelsen av å være valgt av klassen, er viktige motivasjonsfaktorer for eleven. Valgordningen kan derfor oppsummeres slik:

Elevene nominerer. Læreren avgjør.

Spm: Er lærerens makt uinnskrenket?

Svar: I praksis vil læreren stort sett la seg veilede av elevenes nominasjon. Men valgreglene åpner for at læreren kan sette hele nominasjonen til side. Valgreglene stiller nemlig ingen krav om at den som blir foretrukket av læreren, skal ha fått stemmer i nominasjonen. Eksempel:

Klasse 7a har 18 elever og skal velge to gutter og to jenter til trivselsledere. Per og Pål har fått 10 stemmer hver, dvs. flest stemmer blant guttene. I samme klasse har Jens og Jonas begge fått null stemmer. Jens er i det siste blitt mobbet på skolen, mens Jonas er bekymret for sin alvorlig syke mor. Læreren mener derfor at det er viktigere for Jens og Jonas å få tilbud om å bli trivselsleder enn det er for Per og Pål (som heller kan bli foretrukket ved neste anledning). Jens og Jonas får dermed tilbud om å bli trivselsledere.

Spm: Hvorfor er nominasjonsresulatene hemmelige? Under valget på elevrådsrepresentant telles jo stemmene åpent opp i klassen?

Svar: Utover det faktumet at noen elever blir spurt om å være trivselsledere, gis det ingen informasjon om resultatene av nominasjonen, eller om hvor mange stemmer hver enkelt elev fikk. Dette skyldes hovedsakelig en klar forskjell på valg av elevrådsrepresentant og valg av trivselsleder:

Ved valg til elevrådet stiller elevene selv aktivt til valg i klassen, og de er følgelig forberedt på en slik åpen opptelling av stemmer. Denne valgordningen har dog en slagside: Når en populær (eller i noen tilfeller en dominerende eller fryktingytende elev) signaliserer sitt kandidatur, vil noen elever av beskjedenhet eller usikkerhet vegre seg for å stille som motkandidat. Ved valg av trivselsledere, stiller ingen til valg. Klassens elever kan helt fritt uttrykke hvem i klassen de tror vil passe best til oppdraget som trivselsleder. Deretter blir de nominerte elevene forespurt av læreren om de vil følge klassens ønske - ja eller nei. Hvis en nominert elev ikke vil være trivselsleder, spør læreren en annen.

Spm: Vil ikke elever som mobber kunne endre atferd hvis de gis ansvar som trivselsleder?

Svar: Vi oppfatter dessverre mobbeforskningen dithen at elever som mobber i mange tilfeller vil benytte sin nye status til å utøve mer negativ makt over andre. En mobbende elev må derfor endre sin adferd før han / hun kan bli trivselsleder. Vi mottar allikevel oppmuntrende tilbakemeldinger om enkeltelever som prøver å forbedre sin atferd for å bli trivselsleder. I valgreglene står det derfor:

Siden man ikke skal velge en elev som befinner seg i en fase der han/hun er involvert i mobbing, kan det være lurt å favorisere en slik elev når vedkommende er inne i en god periode.

Spm: Er Trivselsprogrammet et mobbeprogram?

Svar: Nei. Trivselsprogrammet er et aktivitetsprogram for friminuttene - ledet av elever. Et mobbeprogram derimot er et atferdskorrigerende program for hele skoledagen - ledet av voksne. I Norge finnes det mobbeprogrammer med dokumentert virkning, og felles for disse er at de voksne på skolen har ansvaret for å stoppe mobbingen, både mtp. forebygging, intervensjon og konsekvenser. Trivselslederne skal kun melde ifra om det de observerer (gjerne anonymt), og en voksen skal ta saken videre.

PS: I Trivselsprogrammets brukerundersøkelse fra 2011 (på forsiden, under bildet til høyre) melder 70% av medlemsskolene om en nedgang i konfliktnivået etter innføringen av Trivselsprogrammet. Ingen melder om økning.

Spm: Hvorfor går trivselslederne først ut av klassen og sist inn igjen?

Svar: I storefri skal trivselslederne etablere lekestasjoner før de andre elevene kommer ut. I de øvrige friminuttene skal trivselslederne ”innta rommet”, dvs innta skolegården og være trygge punkter inntil inspiserende lærer kommer ut. I overgangsfasene mellom time og friminutt er det ofte få eller ingen voksne ute i skolegården. Dette skyldes at lærerne ikke kan være to steder samtidig, de kan ikke være sist ut av klasserommet og først ut i skolegården. Det samme gjelder når elevene skal inn, læreren kan ikke stå først ved klasseromsdøra og samtidig være sistemann inn fra skolegården. I dette vakumet fyller vestkledde trivselsledere en rolle som trygge punkter.

Spm: Bør man "organisere" lek? Bør ikke elevene leke fritt?

Svar: Trivselslederne skal ikke "organisere" lek, de skal legge til rette for lek, dvs bære ut utstyr o.l., slik at elevene som vil leke, lettere kan leke. Elevene kan selvsagt selv velge hva de vil drive med i friminuttet (eller om de vil gjøre noe i det hele tatt), men de skal altså ha flest mulig alternativer å velge mellom.

Spm: Kan noe av elevenes spontanitet gå tapt når lek blir mer tilrettelagt?

Svar: En elev kan gjøre akkurat det samme som han / hun gjorde før skolen startet med Trivselsprogrammet. Pluss mye mer. Vi kan ikke se at en økning i leketilbudet skulle redusere elevens spontanitet, heller tvert i mot: En elev kan ikke spontant begynne å spille bordtennis i skolegården hvis det ikke finnes noe bordtennisbord der.

Spm: Blir det ikke kjedelig for trivselslederne å bare ordne lek for andre, de vil vel leke, de også?

Svar: Utover å legge til rette for lek, skal trivselslederne delta i leken på lik linje med alle elever. Dette er viktig, og det betyr for eksempel at trivselslederne ikke skal stå og svinge slengtauet for de andre hele friminuttet, eller plukke opp baller andre sparker bort. Alt slikt fordeles likt mellom de lekende elevene.

Spm: Er kultur- og aktivitetskortet reklame rettet mot barn?

Svar: Målet med kortet er at trivselsledere skal bli inspirert til å finne på flere aktiviteter på skolen når de vender tilbake fra en slik opplevelse (les avsnittet om inspirasjon her). Kortene er ikke ment som premiering, selv om de er populære blant trivselslederne.

De fleste kulturkorttilbudene er gratis for trivselslederen, mens de øvrige tilbudene stort sett ligger på halv pris. Vi anser følgelig ikke at tilbudene medfører noe utilbørlig kjøpepress. Vi er også strenge i fortolkningen av begrepet aktivitet og kultur. De konkrete kulturelle aktørene - mange av dem kommunale - markedsføres heller ikke på skoleområdet (i elevenes lekemanualer, på skolens nettsider el.l.), men på en ekstern nettside som elevene ikke er forpliktet til å benytte. Elevene må følgelig selv spore opp hvilke kulturelle aktører som omfattes av ordningen i deres distrikt. 

Spm: Er Trivselsprogrammet også for ungdomsskolene?

Svar: Rundt 5% av medlemsskolene våre er ungdomsskoler eller kombinerte skoler (hvor både 4.-7. trinn og 8.-10.-trinn velger trivselsledere). Flere av disse skolene er knyttet til våre to store pilotprosjekter for ungdomstrinnet i Bergen og Drammensområdet.

Ungdomsskoleledernes fokus på aktivitet i friminuttet har tradisjonelt sett vært mindre enn det er på barnetrinnene. Det holder å besøke en gjennomsnittlig ungdomsskole og se på utendørs aktivitetsinnretninger (eller fraværet av sådan) for å få bekreftet dette.  Aktivitetsnivået er da generelt sett også mye lavere enn i barneskolen (mer enn halvering av aktivitetsnivået fra mellomtrinn til ungdomsstrinn i følge Bjelland & Klepp, 2000). Dette kan skyldes manglende interesse og / eller fravær av aktivitetstilbud i skolegården. Men elevene i ungdomsskolene har også mange alternative sysler i friminuttene: Elevene kan ofte være inne i friminuttene, de kan gå på kjøpesenteret etc. Om vinteren er ungdommer ofte tynnere kledd enn barn, og dermed dårligere rustet for lek i snø.

Trivselsprogrammet jobber kontinuerlig med en egen ungdomsskolemodell. Blant annet ser vi på mulighetene for å få til mer meningsfylte aktiviteter innendørs. Målet er at elevene skal føle at de har meningsfylte aktivitetstilbud, at de ikke kjeder seg i "en ørken av betong". Det nye trivsels- og aktivitetstilbudet blir da også lagt tydelig merke til i ungdomsskolene: Kontrasten blir større når man på en ungdomsskole går fra lite aktivitet til middels aktivitet, enn når man på en barneskole går fra middels aktivitet til mye aktivitet.

Har Trivselsprogrammet dokumentert effekt?

Svar: Trivselsprogrogrammet er et aktivitetsprogram for friminuttene, og det skal evalueres i forhold til dette (Trivselsprogrammet er f. eks. ikke et mobbeprogram). Men hvordan måler man graden av aktivitet? Skal man f eks sette skrittellere på elevene? Med skrittellere gir fotball høyere uttelling enn utesjakk og graving av snøhuler, og er det riktig? Og hvem skal evaluere aktivitetsnivået? Kan skolene gjøre dette selv? I den grad man mener at voksne TL-ansvarlige er kompetente til å vurdere aktivitetsnivået på egne skoler, er Trivselsprogrammets brukerundersøkelse (se forsiden, under bildet til høyre) relevant. Dette er en anonym og ekstern brukerundersøkelse blant de medlemsskolene som har benyttet programmet lengst. Svarene er fra mars 2011 og viser en positiv utvikling.

I noen tilfeller evaluerer kommuner selv sine skoler. Bl.a. foretar Bergen kommune en årlig foreldreundersøkelse. Vår ”eldste” trivselsskole, Kaland skole, kommer svært godt ut av denne undersøkelsen mtp. aktivitetsnivå. Den gradvise bedringen av foreldrefornøydheten (i 2007-2010) understreker at det er mulig å utvikle en aktiviteskultur over tid (pdf, Kaland, 9 sider).

Trivselsprogrammet legger også til rette for at medlemsskolene selv kan kartlegge elevenes, lærernes og foreldrenes erfaring med programmet. Til dette er det utarbeidet ferdige spørreskjemaer.