Forskning

 
.
  1. Fysisk aktivitet og læringsmiljø
  2. Fordeler ved å satse på økt fysisk aktivitet for barn og ungdom
  3. Rapporter om fysisk aktivitet og læringsmiljø
  4. Trivselsprogrammets effekter

Fysisk aktivitet og læringsmiljø
Verdens Helseorganisasjon anbefaler barn og unge å være i minimum 60 minutter daglig fysisk aktivitet.

Aktivitetsnivået øker i barneårene, og faller så fram mot voksen alder, særlig hos jenter. Både helseundersøkelser blant ungdom i norske fylker og Helsedirektoratets kartlegginger bekrefter dette mønsteret. Tabell 2 viser resultatet av en kartlegging 2011 der aktiviteten ble registrert med aktivitetsmåler. Vi ser at i 15-årsalderen er det bare om lag halvparten som tilfredsstiller anbefalingene (Helsedirektoratet: ungKan 2. 2012).

Tabell 2: Andelen 6-, 9- og 15-åringer som tilfredsstiller anbefalingen om 60 minutters daglig moderat fysisk aktivitet (Helsedirektoratet 2012). 
 AlderJenter
Gutter
  6-åringer87%96%
  9-åringer
70%86%
15-åringer 43%58%

Helsedirektoratets undersøkelse viser videre at:
  • I gjennomsnitt var aktiviteten til 6-åringene vel 20 prosent høyere enn aktiviteten til 9-åringene og 70 prosent høyere enn aktiviteten til 15-åringene.
  • Gutter var mer aktive enn jentene. Aktiviteten til guttene er høyere på hverdagene enn i helgene.
  • Størstedelen av dagen tilbringes i ro eller i aktivitet med lav intensitet.
  • Ikke-vestlige innvandrere har lavere aktivitetsnivå enn innvandrere med vestlig bakgrunn.
  • Venner ser ut til å påvirke aktivitetsnivået positivt, unntatt for 15 år gamle jenter.
  • Støtte fra foresatt er særlig viktig for 6-åringenes aktivitet.
  • Indre motivasjon og følelse av glede og mestring var viktig for økt aktivitet.

>> Til toppen



Fordeler ved å satse på økt fysisk aktivitet for barn og ungdom
Trivselsprogrammet har en klar måltsetning om å fremme økt og mer variert lek/aktivitet i storefriminuttene, fordi:

Fysisk aktivitet har positive effekter både for fysisk og psykisk helse, for læringsmiljø og læringsutbytte (Høringsnotat om fysisk aktivitet).
 
Fysisk aktivitet i skole og barnehage synes å ha en positiv virkning, ikke bare på barns og unges motoriske utvikling, men også innsatsen i skolefag og evnen til sosialt samspill med andre barn. Barn som er fysisk aktive, har et bedre selvbilde enn barn som er lite fysisk aktive, og fysisk aktivitet i seg selv ser ut til å ha en positiv betydning for barn og unges mentale helse (Barn og fysisk aktivitet, 2008).

Fysisk aktivitet vurderes som viktig for å fremme konsentrasjon og læring (HEMIL-senteret 2008).

Forskning i skolen har vist at dersom en øker tiden til fysisk aktivitet ved å ta noe tid fra teoretiske fag, går ikke dette ut over prestasjonen i de teoretiske fagene. Mye tyder på at mer fysisk aktivitet fører til mer opplagte og konsentrerte elever, som er i stand til å arbeide mer effektivt med skolefagene (Barn og fysisk aktivitet, 2008).



Det svenske Bunkeflo-projekt viste, at barn som fikk en times fysisk aktivitet hver dag, etter tre år var dyktigere til å lese, stave, skrive og regne enn kontrollgruppen. De hadde bedre resultater i 11 av de 12 testene som ble utført. Det viste seg videre at 68 prosent av barna som hadde konsentrasjonsvansker, også hadde dårlig motorikk. (mugi.se)

Vår moderne livsstil kan føre til økning i sykdommer som hjerte/kar-lidelser, kreft, diabetes, overvekt, muskel/skjelett-lidelser og psykiske lidelser. Fysisk aktivitet i barne- og ungdomssårene kan bidra til å forebygge mange av disse sykdommene. Gode vaner med mye fysisk aktivitet i oppveksten vil sannsynligvis også føre til en fysisk aktiv livsstil i voksen alder, noe som har en klart dokumentert positiv betydning for helsen (Barn og fysisk aktivitet, 2008).


Undersøkeleser tyder på at fysisk aktive barn blir motorisk gode, og god motorikk gjør barna tryggere på seg selv og mer populære i jevnaldergruppa. Dette kan igjen føre til at elevene blir mer motiverte for skolearbeid fordi de trives på skolen
(Kilde: www.udir.no)

Det kan være en sammenheng mellom mobbing og kjedsomhet i skolen (Olweus, 2000). Studier viser at gode utearealer reduserer mengden vold, mobbing og uro blant elevene og stimulerer trivsel, motivasjon og læringsevne. En godt utrustet skolegård med rom for positive aktiviteter er, ifølge Olweus, sentralt i arbeidet for å redusere mobbing (Sosial- og helsedirektoratet, 2003).

>> Til toppen


Rapporter om fysisk aktivitet og læringsmijø


 
 
Tiltak for økt fysisk aktivitet
for barn og ungdom

 Barn og fysisk aktivitet
 








Fysisk aktivitet blant 6-, 9-
og 15-åringer i Norge


Handlingsplan for fysisk aktivitet



>> Til toppen


Trivselsprogrammets effekter

Trivselsprogrammet er et relativt nytt skoleprogram. Antall skoler har økt fra oppstarten i 2009 med 7 skoler til nærmere 800 skoler høsten 2012. Helt fra starten har vi vært opptatt av effektene. Her er noen av resultatene hittil:  

Ekstern brukerundersøkelse mars 2011

Trivselsprogrammet gjennomførte i 2011 en ekstern spørreundersøkelse til TL-ansvarlige (ansatte på trivselsskoler med ansvar for programmet) ved de første 153 skolene. Dette kom frem i undersøkelsen:

- 97% mente at aktivitetsnivået var blitt høyere eller mye høyere i storefriminuttene
- 69% mente konfliktnivået mellom elevene var blitt lavere
- 90% mente at nominasjonsprosessen får frem vennlige og respektfulle trivselsledere
- 90% mente Trivselsprogrammet fungerte svært bra eller bra totalt sett på skolen


(Analysebyrået Maturus, mars 2011)



Olweusundersøkelse november 2011

Høsten 2011 gjennomførte Olweus en nettbasert undersøkelse på trivselsskoler (13) og kontrollsskoler (15) i Bergen. Elever fra 4-7 trinn besvarte undersøkelsen.


Hovedfunn: Barn som går på trivselsskolene rapporterer signifikant høyere score på:

  • mange artige aktiviteter å være med på i storefriminuttet
  • hvor mye en selv deltar på aktiviteter i storefriminuttet
  • hvor mye en selv deltar på aktiviteter i de andre friminuttene

Gutter på trivselsskoler rapporterer i tillegg at de føler seg mer inkludert og slipper å gå alene i friminuttene. De oppgir også i mindre grad at de ekskluderer andre elever*.

*Formulering fra undersøkelsen:
Gutter på trivselsskoler mindre sjanse for å rapportere at
- de har fått andre elever til å ikke være sammen med en slik at han/hun må gå alene i friminuttet
- andre elever ikke vil være sammen med de og at de må gå alene i friminuttene




Foreldreundersøkelsen
I noen tilfeller evaluerer kommuner selv sine skoler. Bl.a. foretar Bergen kommune en årlig foreldreundersøkelse. Vår «eldste» trivselsskole, Kaland skole, kommer svært godt ut av denne undersøkelsen mtp. aktivitetsnivå. Den gradvise bedringen av foreldrefornøydheten (i 2007-2010) understreker at det er mulig å utvikle en aktiviteskultur over tid (Rapport fra Kaland skole, 9 sider).


Historier som forteller noe annet enn tall og fakta
• En TL-ansvarlig på en skole i Ringsaker forteller om et sosialt sjenert barn som tidligere ikke hadde noen venner å leke med i skolegården. Etter innføringen av Trivselsprogrammet deltar eleven nå regelmessig på aktiviteter, og foreldrene rapporterer at han føler en økt trygghet og tilhørighet.

• En TL-ansvarlig på en skole i Oslo forteller at elevmeglere nesten har blitt arbeidsledige på skolen, fordi konfliktnivået mellom elevene har blitt vesentlig mindre.

• En TL-ansvarlig på en skole i Bærum forteller at to elever tidligere ble plaget på skolen. Elevene skulle til å bli fulgt opp av sosiallærer og pp-tjenesten, men etter at de ble valgt som trivselsledere, forsvant plagingen av dem.

• En TL-koordinator i Bergen forteller at på en ungdomsskole med høy innvandring, stod tidligere flere innvandringsjenter for seg selv i friminuttene. Nå leker de med de andre elevene.

• En skole i Tromsø beretter at de en liten periode var nødt til å ta en pause fra trivselsaktiviteter. Konflikter mellom elever bygget seg fort opp igjen, nå tør de ikke ta flere pauser.

>> Til toppen
 
NYHETER
 
 
Trivselsprogrammet på Youtube
Følg oss på Facebook
Skriv ut.
Legg til i favoritter.
Tips en venn
 
Telefon: 47 44 44 18 |  E-post: post@trivselsleder.no
Tilbakemelding om hjemmesidene: web@trivselsleder.no
 
Utvikling og implementering: assist2net

Samarbeidspartner:


© Copyright 2009-2016 Trivselsleder AS. Programmet som helhet är beskyttet etter loven om åndsverk. Rettighetene til programmet tilhører Trivselsleder AS. Programmet, inkludert alt materiale – muntlig og skriftlig – kan kun benyttes av medlemsskoler.