Spørsmål og svar

for barneskolen

Her finner du de mest stilte spørsmålene og tilhørende svar. For ungdomsskolen, se Spørsmål & svar for ungdomsskolen. Hvis du ikke finner svar på det du lurer på, ta kontakt med din TL-koordinator, Trivselsprogrammets prosjektleder for din region eller bruk spørsmålsskjemaet under kontaktsiden.


  1. Hvordan melder skolene seg på programmet?
  2. Hvorfor skal hovedkriteriet ved elevenes nominasjon av trivselsledere være at de er «vennlige og respektfulle mot alle andre elever»?
  3. Hvorfor har læreren overstyringsrett? 
  4. Hvorfor er nominasjonsresultatene hemmelige?
  5. Hvilke effekter kan Trivselsprogrammet vise til?
  6. Er Trivselsprogrammet et mobbeprogram?
  7. Bør man «organisere» lek? Bør ikke elevene leke fritt?
  8. Kan noe av elevenes spontanitet gå tapt når lek blir mer tilrettelagt?
  9. Blir det ikke kjedelig for trivselslederne å bare ordne lek for andre, de vil vel leke de også?
  10. Får trivselslederne noen fordeler ved å være trivselsleder?
  11. Hvilken oppfølging får den voksne/læreren som har ansvar for trivselslederne fra Trivselsprogrammet? 
  12. Hvilke opplæring får elevene fra Trivselsprogrammet?
  13. På hvilke måte og hvor ofte skal trivselslederne følges opp fra skolen?



1. Hvordan melder skolene seg på programmet?
Trivselsprogrammet er et lavkostnadsprogram som drives etter en nettverksmodell. Et nettverk består som regel av minimum 3 skoler innenfor samme geografiske område. En skole som ønsker å delta i programmet har dog tre muligheter:

1) Invitere med seg andre skoler i samme distrikt (minst to skoler i tillegg til initiativtakeren), slik at disse danner et eget nettverk ...

eller ...

2) Knytte skolen til et eksisterende TL-nettverk i geografisk nærhet, f eks i nabokommunen. Skolens trivselsledere møtes to ganger i løpet av skoleåret for opplæring/kursing i aktivitetsledelse. Avstanden én vei (til et eksisterende nettverk) bør derfor ikke være mer enn 60-90 minutter med buss. I tillegg møtes voksne TL-ansvarlige på nettverksmøter (minst) to ganger per skoleår. Oversikt over medlemsskoler finner du under «Om programmet».

eller ...

3) Ta de variable kostnadene selv i form av reisekostnader for TLs representant på diverse kurs som ellers fordeles på flere skoler.

Trivselsprogrammet tilbyr gratis presentasjon av TL-programmet på obligatoriske rektornettverksmøter i kommuner og bydeler. Presentasjoner på enkeltskoler (for skolens ledelse, evt også FAU og Elevråd) tilbys i noen tilfeller. Forespørsler sendes post@trivselsleder.no

Påmelding gjøres via nett under fanen «Om programmet» og «Påmeldingsskjema».

Til toppen



2. Hvorfor skal hovedkriteriet ved elevenes nominasjon av trivselsledere være at de er «vennlige og respektfulle mot alle andre elever»?
Trivselslederne skal lede lek, noe de får opplæring i på lekekurs. Det er viktig at den som leder leken er tålmodig med andre, og ikke faller for fristelsen til å latterliggjøre dem. En like viktig oppgave som å lede aktivitet, er det å skulle passe på at alle som vil, kommer med i leken. Trivselslederne skal vise omsorg for elever som er lei seg, og de har et særskilt ansvar for å ta seg av de yngste. Trivselslederne skal være sympatiske og trygge punkter i skolegården som de andre elevene lett kan ta kontakt med – uten redsel for å bli avvist eller ertet. På elevens nominasjonslapp står derfor kun dette: Når du stemmer, ber vi deg legge spesiell vekt på at kandidaten er vennlig og respektfull mot alle andre elever.

Dersom vervet som trivselsleder henger såpass høyt at stadig flere elever ønsker seg dette, kan det tenkes at enkelte elever som er i en fase der de plager andre, endrer oppførsel for å kunne bli valgt av de andre i klassen. Dette er en mer langsiktig målsetning om å innføre vennlighet, respekt og inkludering som et ideal blant alle elever - i motsetning til baksnakking, utfrysning og verbal/fysisk mobbing. Slik sett er håpet at nominasjonsprosessen i et lengre perspektiv kan bidra adferdsregulerende på en positiv måte på et større antall elever.

Til toppen


3. Hvorfor har læreren overstyringsrett?

Mobbing
En trivselsleder skal blant annet støtte yngre elever som føler seg alene eller blir mobbet, og i slike tilfeller kan ikke skolen risikere at utsatte elever opplever et nytt nederlag i møte med trivselslederen. Elever som er inne i en (forhåpentligvis kortvarig) fase der de mobber medelever, kan derfor ikke velges til trivselsledere før de har endret atferd. Opplæringsloven § 9a-3, tredje ledd (om skolens psykososiale miljø) pålegger skolene å forhindre mobbing. At elever som legger til rette for trivsel, ikke kan være fryktet av medelever, er en selvfølge. Vi oppfatter dessverre mobbeforskningen dithen at elever som mobber i mange tilfeller vil benytte sin nye status til å utøve mer negativ makt over andre. En mobbende elev må derfor endre sin adferd før han/hun kan bli trivselsleder.

Dette gjelder også elever som er i en fase der de oppfattes som «negativt populære», dvs. at de har nok venner til å bli nominert, samtidig som de holder enkeltelever konsekvent utenfor. Læreren kan, hvis ønskelig, informere eleven (eventuelt også foreldrene) om bakgrunnen for å utsette den nominerte elevens kandidatur til neste valg.

Samtidig skal ikke noen elever utsettes for diskriminering – f.eks. ved å føle at de er permanent utestengt fra ordningen. Ingen elev kan gjøre noe med sin fortid, men de fleste kan – med skolens, klassens og foreldrenes hjelp – slutte å mobbe eller inngyte frykt hos medelever. Siden læreren ikke skal velge en elev som befinner seg i en fase der han/hun er involvert i mobbing, kan det derfor være lurt å favorisere en slik elev når vedkommende er inne i en god periode.

Mtp. Opplæringslovens punkt om ’diskriminering’ har vi innført følgende unntak fra ’mobberegelen’: Vervet som trivselsleder kan tilbys elever som har begrenset mulighet til å forstå rekkevidden av sine mobbehandlinger – og som derfor følges opp av skolen på tilpassede måter, f.eks. med assistent i friminuttene.


Rotasjon
Hovedregelen er at læreren følger elevenes nominasjonsliste. Læreren kan likevel velge å la elever som har vært trivselsledere to ganger på rad stå over neste periode. Læreren kan dermed overprøve elevenes nominasjonsliste når læreren ønsker mer rotasjon/utskiftning enn det nominasjonsprosessen har medført. Antall verv til fordeling i løpet av 4.-7.trinn (med valg hvert halvår) åpner for både rotasjon og mulighet for gjenvalg.

Det er et ønske at flest mulig elever får muligheten til å være trivselsledere. Men å være trivselsleder krever mer enn det å være mobbefri. Trivselsledere skal kunne sette i gang og lede aktivitet, være pliktoppfyllende i forhold til å bære ut og inn lekeutstyr, møte opp på lekestasjonen i rett tid, gi klare og tydelige beskjeder til medelever i leken og varsle voksne dersom noen ødelegger for aktiviteten.

Derfor må ikke målet om mer rotasjon av vervet gå på bekostning av målet om å øke aktivitetsnivået ute i storefriminuttene. Målene til Trivselsprogrammet er som følger:

- fremme økt og mer variert lek og aktivitet i storefriminuttene
- legge til rette for at elever skal kunne bygge gode vennskapsrelasjoner
- redusere konflikter blant elever
- fremme verdier som inkludering, vennlighet og respekt
- fremme økt og mer aktivitet i undervisningen



Å gi en elev positiv stimulans
Læreren kan velge å gi en eller flere elever en positiv stimulans. Dette kan skyldes mange ting, f.eks. problemer i hjemmet, opplevelse av lav popularitet, utestengelse eller mobbing. Det kan også skyldes utfordrende diagnoser eller IOPer, evt. andre pedagogiske og/eller psykososiale aspekter. I slike tilfeller kan læreren se helt bort i fra nominasjonsresultatet. Alle tilfeller av særbehandling holdes (i likhet med resultatene av elevnominasjonen) hemmelig.

Til toppen


4. Hvorfor er nominasjonsresultatene hemmelige?
Utover det faktumet at noen elever blir spurt om å være trivselsledere, gis det ingen informasjon om resultatene av nominasjonen, eller om hvor mange stemmer hver enkelt elev fikk. Dette skyldes hovedsakelig en klar forskjell på valg av elevrådsrepresentant og valg av trivselsleder:

Ved valg til elevrådet stiller elevene selv aktivt til valg i klassen, og de er følgelig forberedt på en slik åpen opptelling av stemmer. Denne valgordningen har dog en slagside: Når en populær (eller i noen tilfeller en dominerende eller fryktinngytende elev) signaliserer sitt kandidatur, vil noen elever av beskjedenhet eller usikkerhet vegre seg for å stille som motkandidat. Ved valg av trivselsledere, stiller ingen til valg. Klassens elever kan helt fritt uttrykke hvem i klassen de tror vil passe best til oppdraget som trivselsleder. Deretter blir de nominerte elevene forespurt av læreren om de vil følge klassens ønske. Hvis en nominert elev ikke vil være trivselsleder, spør læreren en annen.

Til toppen


5. Hvilke effekter kan Trivselsprogrammet vise til?
Trivselsprogrammet er et relativt nytt skoleprogram. Antall skoler har økt fra oppstarten i 2009 med 7 skoler til nærmere 880 skoler høsten 2013. Helt fra starten har vi vært opptatt av effektene. Her er noen av resultatene hittil:

Ekstern brukerundersøkelse mars 2011

Trivselsprogrammet gjennomførte i 2011 en ekstern spørreundersøkelse til TL-ansvarlige (ansatte på trivselsskoler med ansvar for programmet) ved de første 153 skolene. Dette kom frem i undersøkelsen:

- 97% mente at aktivitetsnivået var blitt høyere eller mye høyere i storefriminuttene
- 69% mente konfliktnivået mellom elevene var blitt lavere
- 90% mente at nominasjonsprosessen får frem vennlige og respektfulle trivselsledere
- 90% mente Trivselsprogrammet fungerte svært bra eller bra totalt sett på skolen

(Analysebyrået Maturus, mars 2011)

Olweusundersøkelse november 2011
Høsten 2011 gjennomførte Olweus en nettbasert undersøkelse på trivselsskoler (13) og kontrollsskoler (15) i Bergen. Elever fra 4-7 trinn besvarte undersøkelsen.

Hovedfunn: Barn som går på trivselsskolene rapporterer signifikant høyere skåre på:

- mange artige aktiviteter å være med på i storefriminuttet
- hvor mye en selv deltar på aktiviteter i storefriminuttet
- hvor mye en selv deltar på aktiviteter i de andre friminuttene


Gutter på trivselsskoler rapporterer i tillegg at de føler seg mer inkludert og slipper å gå alene i friminuttene. De oppgir også i mindre grad at de ekskluderer andre elever*.

*Formulering fra undersøkelsen:
Gutter på trivselsskoler mindre sjanse for å rapportere at
- de har fått andre elever til å ikke være sammen med en slik at han/hun må gå alene i friminuttet
- andre elever ikke vil være sammen med de og at de må gå alene i friminuttene


Elevundersøkelsen 2011 og 2012
I den nasjonale Elevundersøkelsen kunne ikke Trivselsprogrammet fremvise noen generell/samlet effekt mot mobbing på sine «eldste» 147 medlemsskoler etter det første året som etablert program. Først etter det andre året fikk de nevnte skolene samlet sett en positiv utvikling på feltet mobbing (oversikt fra Skoleporten.no). Dette kan indikere at programmet kan gi effekt mot mobbing på litt lengre sikt.

Tallene viser om disse skolene har hatt en positiv eller negativ utvikling i forhold til utgangsåret 2010. Tallene nasjonalt viser eksempelvis ikke en tilsvarende positiv trend.

Oversikten er ikke en måling av snittet av TL-mobbekarakterene opp mot landssnittet. Det skyldes at det er utviklingen / retningen som teller mest. Dersom skoler med store mobbeproblemer slutter seg til Trivselsprogrammet, vil jo disse skolene kunne oppleve en reduksjon av mobbingen, men likevel ligge dårligere an enn landssnittet. På samme måte kan man argumentere med at proaktive skoler med god skoleledelse slutter seg til Trivselsprogrammet. De har kanskje fra før gode tall, slik at disse skolene gir en bedre uttelling dersom snittet gjøres gjeldende. Det er med andre ord utviklingen fra et nullpunkt som er mest interessant å måle når man skal angi om et program har effekt eller ikke.


Foreldreundersøkelsen
I noen tilfeller evaluerer kommuner selv sine skoler. Bl.a. foretar Bergen kommune en årlig foreldreundersøkelse. Vår «eldste» trivselsskole, Kaland skole, kommer svært godt ut av denne undersøkelsen mtp. aktivitetsnivå. Den gradvise bedringen av foreldrefornøydheten (i 2007-2010) understreker at det er mulig å utvikle en aktiviteskultur over tid (Rapport fra Kaland skole, 9 sider).


Historier som forteller noe annet enn tall og fakta

- En TL-ansvarlig på en skole i Ringsaker forteller om et sosialt sjenert barn som tidligere ikke hadde noen venner å leke med i skolegården. Etter innføringen av Trivselsprogrammet deltar eleven nå regelmessig på aktiviteter, og foreldrene rapporterer at han føler en økt trygghet og tilhørighet.

- En TL-ansvarlig på en skole i Oslo forteller at elevmeglere nesten har blitt arbeidsledige på skolen, fordi konfliktnivået mellom elevene har blitt vesentlig mindre.

- En TL-ansvarlig på en skole i Bærum forteller at to elever tidligere ble plaget på skolen. Elevene skulle til å bli fulgt opp av sosiallærer og pp-tjenesten, men etter at de ble valgt som trivselsledere, forsvant plagingen av dem.

- En TL-koordinator i Bergen forteller at på en ungdomsskole med høy innvandring, stod tidligere flere innvandringsjenter for seg selv i friminuttene. Nå leker de med de andre elevene.

- En TL-koordinator i Bergen forteller at på en ungdomsskole med høy innvandring,stod tidligere flere jenter med innvandringsbakgrunn for seg selv ifriminuttene. Nå leker de med de andre elevene.

Til toppen


6. Er Trivselsprogrammet et mobbeprogram?

Nei. Trivselsprogrammet er et aktivitetsprogram for friminuttene - ledet av elever. Et mobbeprogram derimot er et atferdskorrigerende program for hele skoledagen - ledet av voksne. I Norge finnes det mobbeprogrammer med dokumentert virkning, og felles for disse er at de voksne på skolen har ansvaret for å stoppe mobbingen, både mtp. forebygging, intervensjon og konsekvenser.

Kombinert med gode handlingsplaner mot mobbing eller programmer mot mobbing, er målet at Trivselsprogrammet også skal kunne medvirke til en reduksjon i mobbing og høyning av elevrapportert trivsel.

Til toppen



7. Bør man «organisere» lek? Bør ikke elevene leke fritt?
Trivselslederne skal ikke organisere lek, de skal legge til rette for lek, dvs bære ut utstyr o.l., slik at elevene som vil leke, lettere kan leke. Elevene kan selvsagt selv velge hva de vil drive med i friminuttet (eller om de vil gjøre noe i det hele tatt), men de skal altså ha flest mulig alternativer å velge mellom.

Til toppen


8. Kan noe av elevenes spontanitet gå tapt når lek blir mer tilrettelagt?
En elev kan gjøre akkurat det samme som han/hun gjorde før skolen startet med Trivselsprogrammet. Pluss mye mer. Vi kan ikke se at en økning i leketilbudet skulle redusere elevens spontanitet, heller tvert i mot: En elev kan ikke spontant begynne å spille bordtennis i skolegården hvis det ikke finnes noe bordtennisbord der. Leke- og aktivitetsmanualene som Trivselsprogrammet kontinuerlig utvikler, inneholder også mange forslag til leker og aktiviteter. Her er det selvsagt rom for at elevene leker på alternative måter, med ulike regler, andre versjoner osv. Derfor er det fortsatt stort rom for kreativitet, spontanitet og lokal tilrettelegging.

Til toppen 



9. Blir det ikke kjedelig for trivselslederne å bare ordne lek for andre, de vil vel leke de også?
Utover å legge til rette for lek, skal trivselslederne delta i leken på lik linje med alle elever. Dette er viktig, og det betyr for eksempel at trivselslederne ikke skal stå og svinge slengtauet for de andre hele friminuttet, eller plukke opp baller andre sparker bort. Alt slikt fordeles likt mellom de lekende elevene.

Til toppen


10. Får trivselslederne noen fordeler ved å være trivselsleder?

De får delta på lekekurs to ganger i året sammen med andre trivselsledere i kommunen. De får påvirke hvilke aktiviteter som skal være i skolegården, samt lede disse. De får også et kultur- og aktivitetskort i den perioden de er trivselsledere. Kortet gir enten gratis eller rabattert inngang på ulike kultur- og aktivitetstilbud som fotballkamper, svømmehaller, vitensentre m.m. Videre får de et diplom. Etter endt periode deltar trivselsledere også på en "takk-for-innsatsen-dag" i regi av nettverket eller den enkelte skole.

Til toppen


11. Hvilken oppfølging får den voksne/læreren som har ansvar for trivselslederne fra Trivselsprogrammet?
Den TL- ansvarlige (lærer/voksenperson på skolen med ansvar for programmet) deltar på et oppstartsmøte og et foredrag om Trivselsprogrammet, to årlige lekekurs sammen med de nyvalgte trivselsledere og to nettverksmøter sammen med de andre skolene i nærområdet. De får videre invitasjon til et årlig, nasjonalt trivselsseminar og lokalt aktivitetskurs for voksne på skolene.

Til toppen



12. Hvilke opplæring får elevene fra Trivselsprogrammet?
Trivselslederne får opplæring på kommunale lekekurs i regi av Trivselsprogrammet. Her gjennomgås et utvalg populære leker og aktiviteter. Trivselslederne får tips om hvordan de skal lede lek. På kurset er det også fokus på det å være inkluderende, vennlig og respektfull mot andre.

Til toppen


13. På hvilke måte og hvor ofte skal trivselslederne følges opp fra skolen?
TL- ansvarlig har spesielt ansvar for trivselslederne og er den på skolen som de kan henvende seg til for spørsmål. I tillegg skal vedkommende avholde planleggingsmøter med trivselslederne annenhver uke. Da samtales det om erfaringer, og elevene fyller ut periodeplaner etter å ha blitt enige om hvilke leker de ønsker for de neste to ukene.

Til toppen

 
 
Trivselsprogrammet på Youtube
Følg oss på Facebook
Skriv ut.
Legg til i favoritter.
Tips en venn
 
Telefon: 47 44 44 18 |  E-post: post@trivselsleder.no
Tilbakemelding om hjemmesidene: web@trivselsleder.no
 
Utvikling og implementering: assist2net

Samarbeidspartner:


© Copyright 2009-2016 Trivselsleder AS. Programmet som helhet är beskyttet etter loven om åndsverk. Rettighetene til programmet tilhører Trivselsleder AS. Programmet, inkludert alt materiale – muntlig og skriftlig – kan kun benyttes av medlemsskoler.