Spørsmål og svar

for ungdomsskolen

Her finner du de mest stilte spørsmålene og tilhørende svar spesielt for ungdomsskolen. For barneskolen, se Spørsmål og svar for barneskolen. Hvis du ikke finner svar på det du lurer på, ta kontakt med din TL-koordinator, Trivselsprogrammets prosjektleder for din region eller bruk spørsmålsskjemaet under kontaktsiden.


  1. Hvordan melder skolene seg på programmet?
  2. Finnes det forskning som tilsier at man bør legge til rette for mer aktivitet i ungdomskolen?
  3. Ønsker ungdomsskoleelever mer aktiviteter i skolehverdagen?
  4. Hvorfor søker elevene om å bli trivselsleder i ungdomsskolen?
  5. Hvem kan søke om å bli Trivselsleder?
  6. Hvordan motiveres elevene til å søke?
  7. Hvilken oppfølging får den voksne/læreren som har ansvar for trivselslederne fra Trivselsprogrammet?
  8. Hvilke opplæring får elevene fra Trivselsprogrammet?
  9. På hvilke måte og hvor ofte skal trivselslederne følges opp fra skolen?
  10. Hva gjør man når det er dårlig vær vinterstid og de fleste vil være inne?
  11. Hvor kan man finne forslag til aktiviteter i ungdomsskolen?
  12. Hvor mange trivselsledere anbefaler Trivselsprogrammet at man har i ungdomsskolen?
  13. Hvem velger ut hvem som får være Trivselsledere?
  14. Får trivselslederne noen fordeler ved å være trivselsleder?
  15. Er Trivselsprogrammet et mobbeprogram?


1. Hvordan melder skolene seg på programmet?
Trivselsprogrammet er et lavkostnadsprogram som drives etter en nettverksmodell. Et nettverk består som regel av minimum 3 skoler innenfor samme geografiske område. En skole som ønsker å delta i programmet har tre muligheter:

1) Invitere med seg andre skoler i samme distrikt (minst to skoler i tillegg til initiativtakeren), slik at disse danner et eget nettverk ...

eller ...

2) Knytte skolen til et eksisterende TL-nettverk i geografisk nærhet, f eks i nabokommunen. Skolens trivselsledere møtes to ganger i løpet av skoleåret for opplæring/kursing i aktivitetsledelse. Avstanden én vei (til et eksisterende nettverk) bør derfor ikke være mer enn 60-90 minutter med buss. I tillegg møtes voksne TL-ansvarlige på nettverksmøter (minst) to ganger per skoleår. Oversikt over medlemsskoler finner du under «Om programmet» ...

eller ...

3) Ta de variable kostnadene selv i form av reisekostnader for TLs representant på diverse kurs som elles fordeles på flere skoler.

Trivselsprogrammet tilbyr gratis presentasjon av TL-programmet på obligatoriske rektornettverksmøter i kommuner og bydeler. Presentasjoner på enkeltskoler (for skolens ledelse, evt også FAU og Elevråd) tilbys i noen tilfeller. Forespørsler sendes post@trivselsleder.no.


Påmelding gjøres via nett under fanen «Om programmet» og «Påmeldingsskjema».


Til toppen


2. Finnes det forskning som tilsier at man bør legge til rette for mer aktivitet i ungdomskolen?
Ja! Ifølge Limstrand (2006) opplever tre av fire ungdommer skolegården som kjedelig og utrivelig. En annen undersøkelse viser at 9-åringer i snitt er 43% mer aktive enn 15-åringer, og av 15-åringene tilfredsstiller kun 54% av guttene og 50% av jentene anbefalingene fra helse-myndighetene om 60 minutter med daglig variert fysisk aktivitet (Helsedirektoratet 2008).
Det er først og fremst innhold og utrustning som utgjør den største hindringen for fysisk aktivitet i skolegården, og problemene er størst i ungdomsskolen (Sosial- og helsedirektoratet 2003). En bedre tilrettelegging av skolegården vil derfor ha særlig stor effekt på ungdomstrinnet, ifølge rapporten «Fysisk aktivitet i skolehverdagen» (2004:60). Samme rapport hevder også at det er sannsynlig at fokusering på fysisk aktivitet i skoletiden gir økt aktivitet i fritiden (2004:37) og konkluderer blant annet med at det må stimuleres til aktivitetsfremmende skolegårder/utearealer på ungdomsskolene (2004:73).

Til toppen



3. Ønsker ungdomsskoleelever mer aktiviteter i skolehverdagen?
Ja! Hevas-studien fra 2005/2006 viser blant annet at flertallet av 8. klassingene ønsker mer tilbud om fysiskaktivitet i storefri, flere kroppsøvingstimer, økt tilbud om fysisk aktivitet etter skoletid og flere undervisningstimer utendørs.

Til toppen



4. Hvorfor søker elevene om å bli trivselsleder i ungdomsskolen?
Vår erfaring tilsier at det er viktig at elevene i ungdomsskolen selv tar en avgjørelse om de ønsker å være trivselsleder. Tilbakemeldingene fra ungdomsskolene er at elever i denne aldersgruppen som søker om vervet, er mer motivert for oppgaven. Elevene som ønsker å bli trivselsledere fyller ut et standard søknadsskjema hjemme eller på skolen. Her kan de oppgi om de har spesiell kompetanse på eller interesse for aktiviteter som de ønsker å bruke som trivselsleder.

Til toppen



5. Hvem kan søke om å bli Trivselsleder?
Alle mobbefrie elever på 8.-10. trinn kan søke om å bli trivselsledere. Det skal settes opp aktiviteter for enhver smak og da er det viktig med mangfold i trivselsleder-gruppen.

Til toppen



6. Hvordan motiveres elevene til å søke?
Kontaktlærer viser en powerpointpresentasjon om Trivselsprogrammet for klassen/trinnet. Her vil elevene få informasjon om programmet og forhåpentligvis bli motivert til å søke. Elever som har vært trivselsledere tidligere kan også være med på å rekruttere og motivere andre til å bli trivselsleder.

Til toppen



7. Hvilken oppfølging får den voksne/læreren som har ansvar for trivselslederne fra Trivselsprogrammet?
Programmet drives etter en nettverksmodell med skoler i geografisk nærhet - med faste årlige møtepunkter.  Den TL- ansvarlige (lærer/voksenperson med ansvar for programmet) deltar på et oppstartsmøte og et foredrag om Trivselsprogrammet, to årlige aktivitetskurs sammen med trivselslederne og to nettverksmøter sammen med de andre skolene i nærområdet. De får også tilbud om deltakelse på et årlig, nasjonalt trivselsseminar og aktivitetskurs for de voksne på skolene.

Til toppen



8. Hvilke opplæring får elevene fra Trivselsprogrammet?
Trivselslederne får opplæring på kommunale aktivitetskurs i regi av Trivselsprogrammet. Her gjennomgås et utvalg populære aktiviteter. Trivselslederne får tips om hvordan de skal lede aktivitet. På kurset er det også fokus på det å være inkluderende, vennlig og respektfull mot andre.

Til toppen


9. På hvilke måte og hvor ofte skal trivselslederne følges opp fra skolen?
TL- ansvarlig har spesielt ansvar for trivselslederne og er den som de kan henvende seg til for spørsmål. I tillegg skal vedkommende avholde planleggingsmøter med trivselslederne hver tredje uke. Dette kan for eksempel gjøres på 30 minutter på fredager. Da samtales det om erfaringer, og elevene fyller ut aktivitetsplaner etter å ha blitt enige om hvilke aktiviteter de ønsker for de neste tre ukene

Til toppen



10. Hva gjør man når det er dårlig vær vinterstid og de fleste vil være inne?
Trivselsprogrammet anbefaler da at skolen legger til rette for fritidsklubb-aktiviteter som spill, sjakk, kortspill, dart, dans og bordtennis innendørs. Dette i tillegg til at det også foregår noen aktiviteter utendørs.

Til toppen


11. Hvor kan man finne forslag til aktiviteter i ungdomsskolen?
Trivselslederne benytter seg av en manual med over 200 illustrerte friminuttsaktiviteter. Denne oppdateres jevnlig med nye forslag.

Til toppen


12. Hvor mange trivselsledere anbefaler Trivselsprogrammet at man har i ungdomsskolen?
Man velger i utgangspunktet 2-3 TL per klasse. Man kan imidlertid ha fire TL i en klasse og ingen i en annen. Poenget er at det totale antallet TL bør tilsvare 2-3 per klasse.

Til toppen


13. Hvem velger ut hvem som får være Trivselsledere?
Kontaktlærer samler inn søknadene og gjør en vurdering av kandidatens egnethet til vervet som trivselsleder. Deretter leveres innstillingen til TL-ansvarlig som gjør en helhetlig vurdering av alle klassenes søknader ut fra aktivitetsønsker. Dersom det er for mange egnede kandidater, foretar TL-ansvarlig loddtrekning.

Til toppen


14. Får trivselslederne noen fordeler ved å være trivselsleder?
De får delta på aktivitetskurs to ganger i året sammen med andre trivselsledere i kommunen.
De får påvirke hvilke aktiviteter som skal være i skolegården, samt lede disse. De får også et kultur- og aktivitetskort i den perioden de er trivselsledere. Kortet gir enten gratis eller rabattert inngang på ulike kultur- og aktivitetstilbud som fotballkamper, svømmehaller, vitensentre m.m.
Videre får de en attest som kan brukes til å søke deltids- eller sommerjobber. Etter endt periode deltar trivselsledere også på en "takk-for-innsatsen-dag" i regi av nettverket eller den enkelte skole.

Til toppen


15. Er Trivselsprogrammet et mobbeprogram?
Nei. Trivselsprogrammet er et aktivitetsprogram for friminuttene - ledet av elever. Et mobbeprogram derimot er et atferdskorrigerende program for hele skoledagen - ledet av voksne. I Norge finnes det mobbeprogrammer med dokumentert virkning, og felles for disse er at de voksne på skolen har ansvaret for å stoppe mobbingen, både mtp. forebygging, intervensjon og konsekvenser.

Kombinert med gode handlingsplaner mot mobbing eller programmer mot mobbing, er målet at Trivselsprogrammet også skal kunne medvirke til en reduksjon i mobbing og høyning av elevrapportert trivsel.

Til toppen
 
 
Trivselsprogrammet på Youtube
Følg oss på Facebook
Skriv ut.
Legg til i favoritter.
Tips en venn
 
Telefon: 47 44 44 18 |  E-post: post@trivselsleder.no
Tilbakemelding om hjemmesidene: web@trivselsleder.no
 
Utvikling og implementering: assist2net

Samarbeidspartner:


© Copyright 2009-2016 Trivselsleder AS. Programmet som helhet är beskyttet etter loven om åndsverk. Rettighetene til programmet tilhører Trivselsleder AS. Programmet, inkludert alt materiale – muntlig og skriftlig – kan kun benyttes av medlemsskoler.